Led Zeppelins innflytelse på musikkkulturen er grunnleggende og flerdimensjonell:
Deres tunge, riff-drevne, guitar-sentrerte lyd (Jimmy Page) la grunnlaget for metal. Album som Led Zeppelin II og IV er sjangerens hjørnesteiner.
Pages bruk av distorsjon, feedback, bue, alternative stemmer, og lagert innspilling satte nye standarder for elektrisk guitar.
Blandet blues, folk, keltisk, indisk og klassiske elementer. Epike strukturer («Stairway to Heaven», «Kashmir») utvidet rockens grenser.
Fokuserte på sammensatte album som kunstneriske uttalelser, ikke bare singler. Hjalp til å etablere «album rock» FM-radioformat.
Massive PA-systemer, laserlys, teatralsk sceneretting, og maraton-sett (3+ timer) definerte live rock-fremføring på nytt.
Brakte «underground»-tyngde til stadioner og topplister, beviste at rock kunne være både kunstnerisk og massivt kommersielt.
Albumkunst (Hipgnosis, George Hardie) – IVs symboler, Houses of the Holy, Physical Graffiti – ble kulturelle ikoner.
Høres i hard rock, grunge, alternativ, metal, og til og med hip-hop (sampling). Konsekvent stemt «største rockeband» i undersøkelser.
Mode (stram jeans, vester, hår), mystikk, «rock-gud» archetype, og «groupie»-kultur sporer delvis tilbake til Zeppelin.
Kort sagt: De gjorde blues-rock til en global, album-drevet, stadion-fyllende, kulturelt dominerende kunstform.