Hvorfor komponerte komponister i klassisk og romantisk epoke?
Drivkrefter for klassisk & romantisk komposisjon
Klassisk epoke (~1750–1820)
- Opplysningens verdier – Orden, balanse, klarhet, universell fornuft.
- Offentlige konserter vokser – Musikk for billetkjøpende publikum, ikke bare hoff.
- Mekenas-skifte – Aristokratisk → borgerlig; komponister som frilansere (Haydn, Mozart).
- Formell kodifisering – Sonateform, symfoni, strykekvartett standardiseres.
- Instrumentale fremskritt – Fortepiano erstatter cembalo; blåseinstrument-forbedringer.
Romantisk epoke (~1820–1900)
- Post-revolusjonært individualisme – Kunstner som visionær geni; følelse > fornuft.
- Nasjonalisme – Folkemotiver, legender, språk i musikk (Chopin, Liszt, Smetana, Grieg).
- Utvidet harmoni/form – Kromatikk, programmusikk, leitmotiv, sykliske former.
- Virtuoser-kultur – Paganini, Liszt; konsert som vise-stykker.
- Teknologisk ekspansjon – Ventil-blåseinstrumenter, moderne piano, større orkestre, koncerthus.
Hver epokes estetikk voks frem av sine sosiale, intellektuelle, og materielle betingelser.