Sanger som representerer Greasers og Socs i The Outsiders
S.E. Hintons roman The Outsiders (og Francis Ford Coppolas film) skildrer konflikten mellom to ungdomsgrupper i 1960-årenes Tulsa. Musikkvalget understreker deres kulturelle og sosiale skillelinjer.
Greasers – arbeiderklassen, lekkerjakker, håp om frihet
- «Stay Gold» – Stevie Wonder – Teksten «Stay gold, ponyboy» speiler Johnny's siste ord og dikten «Nothing Gold Can Stay».
- «Rebel Rebel» – David Bowie – Hymne for de som nekter å tilpasse seg.
- «Born to Be Wild» – Steppenwolf – Motorcykkel-frihet og anti-autoritær holdning.
- «Gimme Shelter» – The Rolling Stones – Mørk, truende, speiler volden de lever midt i.
- «Fortunate Son» – Creedence Clearwater Revival – Kritik av klassetilværelse og krig – greasers kjenner urettferdigheten i kroppen.
Socs – de rike, forsåvidt «rene», men like loste
- «The Sound of Silence» – Simon & Garfunkel – Isolasjon bak fasaden.
- «California Dreamin'» – The Mamas & the Papas – Lengele etter noe annet, noe ekte.
- «Mrs. Robinson» – Simon & Garfunkel – Voksenverdens tomhet og forfall.
- «The Boxer» – Simon & Garfunkel – Kampen mot indre demoner, skjult bak privileger.
- «Bridge Over Troubled Water» – Simon & Garfunkel – Lengele etter støtte i en verden som virker kold.
Musikkvalget er ikke tilfeldig: Greasers låter er raue, elektriske, rebelliske. Socs' låter er akustiske, melanolske, introspektive. Sammen maler de et bilde av to sider av samme mynt – ungdommer som søker identitet i et samfunn som deler dem.