Det første kommersielle musikkalbumet ble produsert av Émile Berliner i 1887 ved bruk av hans gramofon (flatt skive, lateral-snitt).
Før dette brukte Edisons fonograf sylindere (vanskelig å duplicere). Berliners flate skiver muliggjorde masseproduksjon via stamping – fødslen av plateindustrien.
«Album» betydde opprinnelig en innbundet bok med lommer som holdt flere skiver (som fotoalbum). Ved 1910 ble flerskive-sett i album solgt som «albummer». Begrepet fastnet for LPer (1948) og CD-er.