Et bemol (♭) er et musikkalters tegn som senker en notes tonehøyde med ett halvtone (semitone). Symbolet stammer fra en styliser liten 'b' (historisk "b rotundum").
Skaper noter utenfor den diatoniske tonarten, muliggjør kromatisme, modal blanding og uttrykkelsesfull harmonisk farge.
B♭ = A♯ (samme tonehøyde, annerledes notasjonskontekst). Valget avhenger av tonart, harmonisk funksjon og lesbarhet.
Litt senket 3., 5., eller 7. skala-trinn (mikrotonalt lavere enn jevntemperert stemning) skaper karakteristisk "bluesy" uttrykk.
Bemol transponerer passasjer for å passe vokal-/instrumental tessitura (f.eks. skifte et stykke ned ett halvtone).
Bemol dukket opp i middelaldersk notasjon (Musica ficta) for musica falsa – noter utenfor heksakordsystemet. Standardisert i renessansen med tonartssignaturer.
Bemol er fundamentale for vestlig tonalt navigasjon, muliggjør modulering, kromatisk harmoni og uttrykkelsesfull infleksjon på tvers av alle sjangre.