Tradisjonell filippinsk vokalsmusikk: Kundiman, Harana og folkeviser
Filippinene har en rik vokalt tradisjon formet av urbefolkning, spansk og amerikansk innflytelse. Tre hovedkategorier definerer dette arven.
1. Kundiman – Kunstsangen om kjærlighet
- Form: Sakt, lyrisk, i triolmeter (ofte 3/4); moll til dur-skifte.
- Språk: Tagalog; poetiske, metaforiske tekster.
- Utførelse: Solostemme + piano/gitar/rondalla; formelle konserter eller serenader.
- Klassikere: «Nasaan Ka Irog» (Santiago), «Dahil Sa Iyo» (De Leon), «Bayan Ko» (Constancio de Guzman – nasjonalistisk kundiman).
2. Harana – Serenadetradisjonen
- Kontekst: Mann synger under kvinnas vindu om natten; gitar/rondalla-akkompagnement.
- Stemning: Romantisk, respektfull, ofte med talet poetisk intro.
- Repertoar: «Dungawin Mo Hirang,» «O Ilaw,» «Ay Kalisud,» «Paru-Parong Bukid.»
- Nedgang: I stor grad erstattet av opptatt musikk/forandret freeri; nå kulturell bevaring.
3. Folkeviser (Mga Katutubong Awitin)
Regionale, funksjonelle, muntlig overførte:
- Vuggeviser (Hele): «Ili-Ili Tulog Anay,» «Duerme, Duerme, Niñito» (spansk innflytelse).
- Yrkesviser: «Magtanim Ay Di Biro» (risplanting), «Manang Biday» (selgere).
- Religiøse: «Ama Namin» (Fadervor), «Aba Ginoong Maria» (Ava Maria) – spansk kolonial arv.
- Narrative/episke: «Biag ni Lam-ang» (Ilocano), «Darangen» (Maranao) – sang epiker.
- Barnesanger/lekesanger: «Bahay Kubo,» «Leron Leron Sinta,» «Sitsiritsit.»
Moderne kontinuitet
Nutidige artister (Lea Salonga, Ryan Cayabyab, The Company, folkeband) tolker disse formene på nytt, holder dem alive i konserter, opptak og utdanning.