| Aspekt | Romantisk (ca.1820–1900) | Moderne (ca.1890–i dag) |
|---|---|---|
| Form/Struktur | Utvidede tradisjonelle former (sonate, symfoni); programmatisk; løs, uttrykksfull | Fragmentert, eksperimentell, atonal, aleatorisk, åpen form, multimedial |
| Harmoni/Tonalitet | Kromatikk, utvidede akkorder, fjerne moduleringer – men tonalt senter beholdes | Atonalitet, polytonalitet, serialisme, spektralisme, støy, ikke-vestlige skalaer |
| Melodi | Lang, lyriske, svingende, sanglig | Fragmentert, vinklete, store intervaller, Sprechstimme, fravær av melodi |
| Rytme/Taktart | Rubato, fleksibel, jevne taktarter med uttrykksfull strekking | Komplekse taktarter, polymetre, irrasjonelle rythmer, metrisk modulering, pulsløs |
| Orkestrering | Stort orkester, rike farger, nye instrumenter (tuba, saksofon, harpe) | Utvidede tekniker, elektronikk, funnet objekter, ikke-tradisjonelle ensembler |
| Uttrykk | Subjektiv følelse, natur, nasjonalisme, det erhabrede, narrativ | Abstraksjon, intellektualisme, anti-uttrykk, politisk, konseptuelt |
| Teknologi | Forbedrede instrumenter, konserthus | Opptak, syntese, datamusikk, KI, romlyd |
| Sentrale figurer | Beethoven (sen), Schubert, Chopin, Liszt, Wagner, Brahms, Tchaikovsky, Mahler | Debussy, Schoenberg, Stravinsky, Bartók, Cage, Stockhausen, Reich, Adams |
Romantikken strekker tradisjonen; Modernismen bryter den. Begge speiler sin tids filosofier.