Johann Sebastian Bach kodet sitt etternavn inn i en musikalsk kryptogram ved hjelp av tyske notenavn:
B♭ – A – C – B♮
(I tysk notasjon: B = B-mol, H = B-natural.)
Dette fire-noter-motivet dukker opp i mange verk, mest kjent som fugetema i Kunsten å fuge (Contrapunctus XIV, ufullendt) og gjennom hele H-moll-messen. En av musikkhistorien mest berømte musikalske signaturer.
Merk: Den alternative «F♯ – A♯ – C♯ – B» i noen kilder er en transponering, ikke den bokstavelige tyske stavemåten.