Charlie Parker var IKKE den eneste bebop-musiker som skrev polyfon jazz
Nei. Selv om Charlie Parker var en bebop-arkitekt, ble polyfon skriving (flere uavhengige melodilinjer) utforsket av mange samtidige:
- Bud Powell: Klaverlinjer med forbløffende kontrapunktisk kompleksitet («Un Poco Loco», «Hallucinations»). To-hånds-uavhengighet = polyfoni.
- Dizzy Gillespie: Arrangementer for storband (f.eks. «Things to Come») inneholder lagde kontrapunktmelodier, fuge-lignende seksjoner.
- Thelonious Monk: Vinklete melodier antyder flere stemmer; komposisjoner («Epistrophy», «Criss-Cross») er kontrapunktiske puslespill.
- Art Blakey: Jazz Messengers-arrangementer (av Golson, Shorter, Walton) bruker kollektiv improvisasjon som polyfoni.
- George Russell: Lydian Chromatic Concept teoretiserte vertikal/horisontal polyfoni.
- Charles Mingus: Kollektiv improvisasjon, skrevne kontrapunktlinjer («Haitian Fight Song»).
- Lennie Tristano: Fri kontrapunkt, overlagrede klaverlinjer («Line Up», «Turkish Mambo»).
Bebops essens – raske tempoer, utvidet harmoni, melodisk oppfinnsomhet – genererer naturlig polyfon tekstur når flere solister interagerer eller komponister lagrer linjer. Parker var primus inter pares, ikke eneste praktiserende.