Dekonstruksjon av Slipknots 'Spit It Out' gitartone: Distorsjon, Wah, Kompresjon og mer
Den aggressive, kaotiske gitarlyden i Slipknots "Spit It Out" (1999) kommer fra en tett pedalboard:
- Distorsjonspedaler: Høy-gain metting, sustain, agressjon (f.eks. Boss MT-2, Pro Co RAT, Mesa/Boogie V-Twin).
- Overdrive-pedaler: Varmere, rør-lignende breakup for dynamikk (f.eks. Ibanez Tube Screamer, Boss SD-1).
- Fuzz-pedaler: Tykk, ullrete, knust tekstur (f.eks. Big Muff, Fuzz Face).
- Wah-Wah-pedaler: Vokallik frekvenssveip (f.eks. Dunlop Cry Baby) for uttrykksfulle soloer/riffer.
- Kompresjon: Ujevner dynamikk, legger til sustain, strammer lavend (f.eks. MXR Dyna Comp, Keeley).
- EQ-pedaler: Kirurgisk toneforming – boast midter for kutt, uttok for tunghet (f.eks. Boss GE-7, Empress ParaEq).
Mick Thomson og Jim Root lager flere gain-steg, bytter opphakere, og bruker noise gates for å kontrollere feedback. Resultatet: en vegg av lyd som er både artikulert og overveldende.