På slutten av 1800-tallet ble en musikkform skapt i den amerikanske Deep South kalt blues. Blues er fundamentet for jazz, som eksploderte inn i og definerte den amerikanske musikkscenen i tidlig 1900-tall.
Født av afroamerikanernes spirituals og arbeidssanger, sier man at blues har opprinnelse i Mississippi-deltaet oppstrøms fra New Orleans. Stilen kjennegjennes ved spesifikke akkordfremgangsmåter, 12-takters melodi og «blue note», en note som er flattet eller vippet av tonen i den store tonarten. Blues signaliserer en melankolsk eller trist stemning og ble kalt «blue devils» før 1800-tallet.
Jazz er musikk skapt fra en kombinasjon av afroamerikanske og europæiske innflytelser, men er helt amerikansk i sitt opphav. Ordet «jazz» var et slanguttrykk først brukt for å beskrive musikk i Chicago i 1915.
Mens blues utvivlsomt oppsto i Sør, dukket jazz opp i St. Louis, Chicago og Kansas City omtrent samtidig som der, noe som gjør det vanskelig å bestemme en nøyaktig opprinnelse.
Under forbudstiden fortsatte Kansas City å ha åpne barer. Blues- og jazzkunstnere strømmet til byen, og den ble fødeplassen til bebop, en improvisatorisk type jazz som tok lyden bort fra big band-stil. Jazz fortsatte å blomstre i Kansas City gjennom depresjonen og er fortsatt en stor del av byens musikkscene.
Det musikalske arvet fra blues og jazz har overlevd to århundrer, utviklet mange variasjoner av stil gjennom årene, men fortsatt blomstrer.