I en av Scrubs mest minneverdige kolde åpninger, starter J.D. (Zach Braff) en teaterlig, selvmedleitende nummer etter å være oversett for en pris. Sangene? "The Ballad of the Tiny Violin."
Den dukker opp i Sesong 5, Episode 20 (produksjonskode 520), tittelt «My Lunch» – en episode som berømt skifter fra komedi til tragedie mot slutten. Men åpningen er ren fars: J.D., føler seg underverdet, mimoer spilling på en mikroskopisk fiolin mens han synger en komisk klagan over sin forestilte forfølgelse. Bitten viser Braffs musikkteater-evner og showens villighet til å bryte format for et karaktertrekk.
«Den lille fiolin»-trope – spott av en overdreven selvmedlelse – får en bokstavelig, musikalisk behandling her. Det er en perfekt oppsummering av J.D.s narcisistiske usikkerhet: han kan ikke bare føle seg kränkt; han må forestille sin krånkelse. Øyeblikket forskygger også episodens mørkere vendepunkt, der J.D.s behov for bekreftelse viker ekte skyld og sorg.
«My Lunch» anses som en av Scrubs beste episoder, og Tiny Violin-kaldåpningen forblir en favoritt-klipp blant fans – bevis på at selv i en sitcom kan en 30-sekunders musikalisk gag avsløre karakterdybde.