Chester Bennington besad en naturlig kraftig, allsidig stemme med en unikt rå timbre – men naturgave var bare utgangspunktet. Hans utvikling kombinerte:
Bennington blanding melodisk sensitivitet (rene passasjer i «Shadow of the Day») med agressiv distorsjon («One Step Closer,» «Given Up») uten å ødelegge sitt instrument – en sjelden balanse. Han studerte vokalister på tvers av sjangre (Depeche Modes Dave Gahan, Stone Temple Pilots' Scott Weiland, Mike Patton) men smidde en signaturlyd umiddelbart gjenkjennelig i to toner.
Hans stemme ble ikke «gitt» – den ble bygget, note for note, år for år, gjennom ekteskapet mellom medfødt kapasitet og disiplinert dyrking.