I motsetning til folketro, er «Blue Bayou» i Roy Orbisons 1963-klassiker ikke et reelt geografisk sted. Orbison skapte det heller som et poetisk symbol – en nostalgisk tilflukt som representerer barndomens uskyld, trygghet og urørt lykke. Sangens varige kraft ligger i denne universelle billedet: et personlig paradis tapt til tiden, som resonnerer med alle som har lengtet etter en enklere, lysere fortid.