To av musikkens mest fundamentale formelle maler – så enkle at de dukker opp i alt fra folkesanger til symfonier.
To kontrasterende seksjoner, hver typisk repetert:
Vanlig i: Barokk-danser (allemande, courante), salmer, enkle folkesanger, tidlige Beatles («Love Me Do» — kun vers/refreng).
Påstand – Avvik – Retur:
Vanlig i: Menuett/trio, da capo-arier, 32-takters sangform (AABA), utallige pop-ballader («Yesterday», «Over the Rainbow»).
Binær = kontrast. Ternær = kontrast med resolusjon. Returen av A i ternær form skaper psykologisk tilfredsstillelse – hjemkomst etter eventyr. Begge former skalerer opp: en symfonisats kan være binær eller ternær på makronivå. Å forstå dem er steg ett i å høre arkitektur, ikke bare melodi.