Historie om «When You and I Were Young, Maggie»
Dette skotsk-pregede folkeballadet har en dokumentert, rørende opprinnelse – ingen mørk folklor nødvendig.
Den sanne historien
- Tekst: Dikt av George Washington Johnson (kanadisk lærer), skrevet 1864 til hans elev Margaret «Maggie» Clark, som døde ung av tuberkulose. Ikke Robert Burns.
- Musikk: Komponert av James Austin Butterfield (amerikansk), 1866. Utgitt av Oliver Ditson (Boston).
- Popularitetsbue: Noter → minstrel-shows → tidlige opptak (1900-tallet: Harry Macdonough, Byron G. Harlan) → folkefornyelse (Clancy Brothers, Judy Collins, Joan Baez) → Frank Sinatra (September of My Years, 1965).
- Arv: Maggies grav i Springtown, Ontario, er en mindre pilgrimsplass. Sangens inkarnerer viktoriansk sentimentalt balladeri – alvorlig, melodisk, uironisk.
Avkrøftede teorier
- Forbindelse til «The Watery Grave» (ingen bevis).
- Link til utloven James Macpherson (annen sang, annet århundre).
Johnson og Butterfield møttes aldri – diktet krysset grensen, komponisten satte det i musikk. En transnasjonal samarbeid før «transnasjonal» eksisterte.