Kinesisk musikk spenner over årtusener, men kjernetradisjonelle kjennetegn inkluderer:
Mest folke- og kunstmelodier bruker pentatonisk skala (5 toner: Gong, Shang, Jue, Zhi, Yu ≈ Do, Re, Mi, Sol, La). Ingen halvtone → åpen, konsonant lyd. Heptatonisk (7-toner) skalaer forekommer i senere/kunstmusikk.
Flere instrumenter spiller samme melodi med individuell ornamentering (ulike rythmer, grace notes, register) — ikke vestlige vertikale akkorder. Tekstur er horisontal/vevd.
Instrumenter kategorisert etter materiale: Metall (bronseklokker), Stein (klokker), Silke (strenger: qin, zheng, pipa, erhu), Bambus (fløyter: dizi, xiao), Kalebass (sheng), Ler (okarina), Skinn (trommer), Tre (klapper). Klangfarge er strukturell.
Yun (韵) — "resonans/sjarm"; Qi (气) — puste/vital energi; He (和) — harmoni/balanse. Musikk dyrker indre tilstand, ikke bare underholdning.