Tidlig en kveld i sommer fjor,
En dristig ung mann svømte rundt Brighton Beach Pier,
Hans navn var Charlie, så smuk og fair,
Rundt vår skjønne Sussex-kyst tok han den friske luft.
Første gang han svømte klokka fire om morgenen,
Han var akkurat i tide til å se melkepikene komme inn,
De samlet seg alle nær og de jublet med en jubel,
«God tur til svømmeren, må du aldri kjenne frykt!»
Slipp linje, slipp ankeret ditt, hiss seilene dine,
Det er fare foran, se den store fisken med skjeller.
Det er en fair vind i dag og vatnet er varmt,
La jentene på stranden vite det er ingen grunn til alarm.
Han svømmet gjennom vatnet, han flyttet med grace,
Til han kom til den farlige delen av lopet,
Bølgene, de vokste høyere, havet røkte med makt,
«Red ham!» ropte folket; han holdt fremdeles i sikte.
Til slutt den røde kanalen var sikkert passert,
Og han snart nådde land, de unge damer alle visste.
Hvor hardt han hadde arbeidet for å vinne den store premien,
For det må ha vært et løp kjert for livet det virker.
«Jeg tror, Mister Charlie, du er en jolly fin fyr,
Jeg gir deg en kyss hvis du gir meg en poke,
Kom til meg i kveld og jeg gir deg en treat,
Med en stor bolle stew og noen fine eplepai.»