Jack Staubers 2017-spor «So» (fra Pop Food) bruker et enkelt, to-bokstav-ord som tittel — et valg som perfekt fanger sangens essens av emosjonell fragmentering og åpne spørsmål.
Teksten skildrer en forteller på villspor:
«So, I'm feeling lost again
So, I'm feeling all alone
So, I don't know where to go
So, I guess I'll stay at home»
Hver vers starter med «So» — en diskurs-markør som indikerer konsekvens, resinasjon, eller en pause for tanke. Det er lyden av noen som prosesserer i sanntid.
Andre spor: «Buttercup,» «Honey,» «Leopard,» «Cooking» — enkle substantiv/verb som blir surreale beholdere. «So» passer: et vanlig ord gjort fremmed ved isolasjon.
I endelig analys er «So» ikke bare en tittel — det er sangens hele emosjonelle vokabular. En stavelse. Uendelig vekt.