Elvis Presley hadde et bredt vokal omfang (over to oktaver) og sang i mange tonearter. Likevel brukte han mest C, D og E-dur – tonearter som passet hans bariton-til-tenor tessitura og tillot hans signaturblanding av kraft, varme og fleksibilitet.
Hans opptak inneholder ofte toneartsskift (modulasjoner) for dramatisk effekt, spesielt i senere ballader.