Lydmikseringskonsoller er basert på enten analog teknologi eller digital teknologi. En analog konsoll ruter en spenning gjennom sitt kretslop, mens en digital konsoll håndterer digitale prøver.
En analog konsoll vil akseptere spenninger rett fra et mikrofon eller direkte inngangsboks. En digital konsoll vil først konvertere spenningen til digital informasjon.
En analog konsoll tillater brukeren å være «hands on» med hver kontroller som påvirker en bestemt parameter. En digital konsoll tillater lagring (snapshots) av konsollens tilstand for enkel gjenkalling.
En analog konsoll kan ha dedikert EQ og kompresjon innebygd, mens en digital konsoll kan ha mange ulike effekter inkludert i sin programvare.
Ingen støy introduseres i signalbanen når den rutes rundt i en digital konsoll. Likevel må lyden gå gjennom en analog-til-digital omformer på den ene enden og en digital-til-analog omformer på den andre, som introduserer subjektiv lydkvalitetstap.
Analoge konsoller er generelt større, da de har dedikerte fadere, innganger og EQ for hver kanal. Digitale konsoller kan bruke ett sett kontroller for mange kanaler.