Hvorfor klarinettet betyr noe: Uttrykksfullhet, allsidighet, kulturell dybde
Klarinettet er unikt uvurderlig på tvers av sjangre og epoker.
Uttrykksmessig rekkevidde
- 4+ oktaver (skrevet E3–C7+) – vidst av vanlige blåseinstrumenter
- Timbral kameljon: Chalumeau (mørk, vedaktig) → Clarion (ren, sangende) → Altissimo (gjennomtrengende, briljant)
- Dynamiske ekstremar: pppp hvisk til ffff skrik – alle register
- Artikulasjons-behendighet: Legato, staccato, dobbelt/trippel tunging, flattertunge, glissando
Ensemble-roller
- Orkester: Solo-stemme, sektionsblanding, dobling strenger/blåseinstrumenter
- Blåseensemble: Hovedmelodi-bærer (som violiner i orkester)
- Jazz: Sidney Bechet → Benny Goodman → Artie Shaw → Eddie Daniels → Anat Cohen. Ledestemme, improvisatør.
- Kammermusikk: Klarinett-kvintett, trio, blåsekvintett – kjernerepertoar (Mozart, Brahms, Weber)
- Folklor/Verdensmusikk: Klezmer (jødisk), gresk/tyrkisk/balkansk, brasiliansk choro, persisk klassisk
Sololitteratur
Konstanter: Mozart, Weber, Copland, Nielsen, Corigliano, Lindberg. Sonater: Brahms, Poulenc, Saint-Saëns, Bernstein. Uakkompagnert: Stravinsky, Berg, Widmann.
Pedagogisk inngangsport
Mest vanlig første blåseinstrument (med fløyte). Konsekvent fingrering (Boehm), håndterbar embouchure, umiddelbar lyd. Fundament for saksofon, obo, fagott.
Kulturelt symbol
Klezmer = jødisk musikalsk sjel. «Stranger on the Shore» (Acker Bilk) = 1960ers UK-nostalgi. The Simpsons tema = Danny Elfmans klarinett-hake.
Få instrumenter matcher dens rekkevidde + allsidighet + kulturell dybde.