I motsetning til populær myte, var Ludwig van Beethoven ikke fullstendig døv da han komponerte noen av hans ni symfonier. Hans hørselstap begynte i slutten av 20-årene (rond 1798) og skred gradvis. Ved 50-årsalderen var han funksjonelt døv, likevel fortsatte han å komponere – ved å stole på indre hørsel, samtalebøker og fysisk vibrasjon – til sin død i 1827. Symfoniene ble skrevet over denne tidslinjen, med den niende (1824) fullført da han ikke lenger kunne høre orkesteret.