Historiske navn for pianoet: Cembalo, Fortepiano, Klavikord og mer
Det moderne pianoet utviklet seg fra en linje av tastatinstrumenter, hver med distinkte mekanismer og tonale karakterer. Disse termene brukes ofte løst som «gamle navn for pianoet», men teknisk sett refererer de til forgjengere eller slektninger, ikke pianoet selv:
- Cembalo: Trekkestrenger (kvider), fast volum, lys timbre – dominant i barokk musikk.
- Fortepiano (eller Forte piano): Den direkte 1700-talls forgjengeren; hammermekanikk, dynamisk rekkevidde (piano til forte), lettere ramme, skinnbekledde hammere. Mozart og Haydn skrevet for dette instrumentet.
- Klavikord: Tangent-slåtte strenger, ekstremt stille, uttrykksfull vibrato (bebung) mulig – favoritt for privat øving og komponering (Bach elsket det).
- Virginals: Lite, rektangulært cembalo-variant populært i renessanse/tidlig barokk England.
- Spinet: Kompakt, vinklet-streng cembalo eller tidlig piano-variant for hjemmebruk.
- Clavier / Keyboard: Generiske periodebetegnelser for ethvert streng-tastinstrument.
Å forstå disse skillet er essensielt for historisk informert framføring og for å verdsette hvordan komponistisk stil utviklet seg side om side med instrumentteknologi.