Beethovens Femte Symfoni (1808) bruker et orkester som var revolusjonært for sin tid, spesielt i finalen der han utvider ensemblet dramatisk. Her er den komplette instrumenteringen:
Premieren på Wiens Theater an der Wien 22. desember 1808, sjokkerte publikum med finalens utvidede krefter. Å legge til piccolo, kontrafagott og tre basuner til en symfonis avsluttende bevegelse var upresedentert. Disse instrumentene – tidligere reservert for opera og teatermusikk – bragte upresedentert tyngde, briljans og dramatisk klimaks til det orkesterale repertoar.
Basunenes første symfoniske fremtræden (i finalens C-dur triumf) skapte en sonisk "himmelsk kor"-effekt som påvirket hver etterfølgende komponist. Mahler, Bruckner og Wagner arvet alle denne utvidede paletten. Beethoven skrev ikke bare en symfoni; han omdefinerte hva et symfoniorkester kunne være.