Igor Stravinsky var ikke en virtuos utøver i Liszts forstand, men han var en dyktig pianist – og pianoet var motoren i hans kreative prosess.
Ingen bevis for at han spilte orkesterinstrumenter profesjonelt. Han dirigerte ekstensivt – spesielt egne verk – men tastaturet var hans laboratorium. Han komponerte ved pianoet, testet orkestreringer via pianoreduksjon, og tenkte i pianistiske teksturer selv når han skrev for fullt orkester.
Stravinskys piano-skriving – perkussiv, rytmisk, harmonisk bitt – speiler sine egne hender. De kanted akkorder i Les Noces, de motoriske ostinatos i Petrushka, den nyklassiske klarheten i Sonaten: alle født ved tastaturet. Han skrev ikke bare for piano; han tenkte i piano.