Glenn Millers storband-instrumentering og swing-era orkestrering
Glenn Miller Orchestra definerte swing-era-lyden — og instrumenteringen deres ble malen for utallige storband. Her er standardoppsettet.
Standard storband-instrumentering (17–18 musikere)
Saksofoner (5)
- 2 altosaksofoner (lead alto dobbelter ofte klarinett)
- 2 tenorsaksofoner
- 1 baritonsaksofon
Millers signatur: klarinett-ledet saksofongruppe (lead alto på klarinett) for en vedagtig, blanda tonefarge.
Trompeter (4)
- 1. / Lead trompett (høynoten-spesialist)
- 2. trompett (jazz-stol — soloer)
- 3. trompett
- 4. trompett (dobbelter ofte flugelhorn)
Tromboner (4)
- 1. / Lead trombon
- 2. trombon
- 3. trombon
- Basstrombon (lavere register, større borestørrelse)
Rytmseksjon (4)
- Klaver
- Dobbeltbass (senere elektrisk bassgitar)
- Gitar (akustisk rytme — Freddie Green-stil; senere elektrisk)
- Trommer (hi-hat, ride, snare, tommer, basstromme — minimale fyll, jevn swing)
Ekstra instrumenter ved anledning
- Klarinett (fremtredende lead, ofte spilt av lead alto)
- Fløyte (dobbelting)
- Fiolin, viola, cello (strenger for spesielle arrangeringer — f.eks. «Moonlight Serenade» strenger)
Hvorfor Miller lydet unik
Utover instrumentering: stramt ensemblegesprekk, klarinett-lead (ikke trompett), reed-seksjon blanding (saksofoner stemt i tett harmoni), og arrangementer av Bill Finegan, Jerry Gray, Eddie Durham som balanserte kommersiell appell med musikalsk sofistikasjon.
Denne 5-4-4-4 (+ rytme) formelen drev Basie, Ellington, Dorsey, Goodman, Herman — hele swing-epoken.