Autentisering av en Stradivarius-fiolin
Å avgjøre om en fiolin er en ekte Antonio Stradivari (1644–1737) krever ekspertundersøkelse. Ingen enkelt test strekker til. Nøkkelkriterier:
- Materialer & Tre: Utvalgt, tørket ahorn (bunn, sider, snute) med distinkt figur (flam/krukke); grantopp (fin, jevn årringer). Dendrokronologi (årringsdatering) kan matche tre til Stradivaris kjente lager.
- Håndverk: Snute-skriving (øye, voluter), purfling (innlagt kant — Strads er unik: svart-hvit-svart, mytrede hjørner), f-hull form/plassering, kantverk, hjørnegeometri. Kopier viser ofte maskinbearbeiding eller formelmessige mønstre.
- Lakk: Oljebasert, gjennomsiktig, gyllen-amber til rødbrun, penetrerer tre. Tekstur, riss (craquelure), oksidasjons-patina. Ekstremt vanskelig å replikere autentisk.
- Etikett: Original: Antonius Stradivarius Cremonensis Faciebat Anno [år] (håndskrevet/trykt). Men etiketter forfalskes jevnlig. Alene, meningsløs.
- Svøying & Tykkelse: Topp/bunn tykkelseskart (via CT-skanning eller skifer) matcher Strads mønstre (lengsdekk/tverrdekk svøyinger).
- Verktøyspor: Distinktive hau, hovel, skraper-spor synlig under UV/rakende lys.
- Lyd: Kompleks, projiserende, responsiv, fargerik — men subjektiv; mange kopier lytter utmerket.
- Proveniens: Ubrutt eierkjede (instrumenter, forhandlere, sertifikater, bilder, publikasjoner). Mest kritisk.
- Sertifikater: Fra anerkjente eksperter: Charles Beare, Peter Biddulph, Florian Leonhard, Tarisio, Sotheby's, Christie's, W.E. Hill & Sons (historisk).
- Verdi: Ekte: $3M–$20M+. Kopier: $500–$50k.
Konklusjon: Hvis du må spørre, er det nesten sikkert ikke en Strad. Konsulter en sertifisert takser / top-forhandler før enhver transaksjon.