Pianets forgjengere: Cembaloet og veien til det moderne piano
Ja. Det moderne pianoet utviklet seg direkte fra cembaloet (og dets slektninger: virginal, spinet og klavikord). Å forstå cembaloet belyser hvorfor pianoet var et så revolusjonært sprang.
Cembaloet (ca. 1400–1750)
- Mekanikk: Kjeller eller plectra triller strenger når tastene trykkes.
- Lyd: Lys, artikulert, men ingen dynamisk kontroll – hver tone spilles med fast volum uavhengig av berøring.
- Rolle: Ryggraden i barokk continuo og solorepertoar (Bach, Couperin, Rameau, Scarlatti).
Den kritiske innovasjonen: Bartolomeo Cristofori (~1700)
I Firenze oppfant Cristofori gravicembalo col piano e forte («cembalo med piano og forte»). Hans genistrek: hammere som slår strenger, med et ekskapement-mekanisme som tillater hammeren å falle tilbake etter slag – muliggjør dynamisk kontroll (piano/forte) basert på tast-hastighet.
Utvikling til det moderne flygel
- Gottfried Silbermann (1720-årene) forbedret Cristoforis design, la til demperpedal; J.S. Bach godkjente senere modeller.
- 1800-tallet: Broadwood, Érard, Pleyel og Steinway introduserte jernramme, kryssstrenging, dobbelt ekskapement-mekanikk og økt strengspenning – skapte det moderne konsertflygel.
Cembaloets skjebne
Det gikk ut av moten ca. 1800, men opplevde en oppstandelse i 1900-tallet for historisk informert utøvelse (HIP). I dag eksisterer begge instrumenter side om side – hvert med sitt eget repertoar og uttrykksdomene.