Begge er hammermekanikk-tangentinstrumenter, men de skiller seg vesentlig på alle dimensjoner.
| Aspekt | Fortepiano (18.–tidlig 19. årh.) | Moderne Grand Piano |
|---|---|---|
| Klang | Mykere, klarere, raskere avtoning; distinkt registrærfarge | Høyere, rikere, lengre sustain; mer homogen |
| Mekanikk | Lett, lav tastdybde; skinnbekledde hamre | Tungere, dypere touch; filzhamre; dobbelt échappement |
| Ramme | Trehalt (ingen metallplate) | Støpejern-plate som bærer ~20 tonn strengespennning |
| Omfang | 5–5½ oktaver (typisk FF–f''') | 7¼ oktaver (A0–C8) |
| Pedaler | Knebel eller 2–3 pedaler (damper, una corda, moderator) | 3 pedaler: sustain, sostenuto, una corda (skift) |
| Bruk | Haydn, Mozart, tidlig Beethoven; historisk informert framføring | Standard konsertinstrument fra midten av 19. årh. og utover |
Fortepianos transparens passer klassisk repertoar – klarhet i linje, registrærkontrast. Grandens kraft og sustain passer romantiske og moderne verk – harmonisk rikdom, dramatisk projeksjon. Ulike instrumenter for ulike musikalske språk.