«Schism» (Lateralus, 2001) er Tools Rosetta-stein – 8 minutter med polyrrytmatisk filosofi.
Tekstene svinger: «I know the pieces fit» (individuel innsikt) → «watched them fall away» (kollektiv entropi). Skismen er indre og ytre – selv splittes, relasjoner splittes, samfunn splittes.
«Paralyzed with the fear of being wrong» – kostnaden av sårbarhet. Vi ruster oss i stedet for å artikulere. Den «kalde svarte prikken» = det uitalte som forgifter tilknytningen.
«I know the pieces fit 'cause I watched them fall away» – paradoks. Forståelse kommer gjennom demontering. Bruddet avslører den opprinnelige enheten.
Den «kalde svarte prikken» kartlegger også avhengighet: tomheten som krever matning, ritualen som erstatter relasjon. Keenans egen historie (vin, kontroll) spøkeler i metaforen.
Skiftende takter (5/8, 7/8, 6/8, 4/4), bass-drevne riffer, Danny Careys polymetriske trommer, Justin Chancellors melodiske bass – musikken skismer og løser opp. Lytteren føler argumentet.
Ingen enkel «betydning.» «Schism» er et speil: du finner din brudd i det.