Weissenborn-gitarer er en type akustisk stålstrengsgitar utviklet på 1920-tallet av Herman Weissenborn i Los Angeles, California. De utmerker seg ved sin unike konstruksjon og lyd, og var spesielt populære i de tidlige dagene av hawaiisk musikk.
Weissenborn-gitarer har en hul metallkropp, vanligvis laget av aluminium, med en lydplanke av tre. Kroppen er typisk rektangulær, med avrundede hjørner, og har et stort, ovalt lydhull. Halsen er vanligvis laget av tre, og er festet til kroppen med et svalehaleledd.
Strengene er vanligvis nylon eller tarm, og er stemt på en rekke måter, avhengig av ønsket lyd. Den vanligste stemningen er "slack key", der strengene er stemt til en lavere tonehøyde enn standard, og spilles i en fingerstilteknikk.
Weissenborn-gitarer produserer en varm, myk lyd, med en sterk mellomtone og klar diskant. De brukes ofte til blues, folkemusikk og hawaiisk musikk, og er også populære blant jazzgitarister.
Noen bemerkelsesverdige Weissenborn-spillere inkluderer Gabby Pahinui, Willie K, Ry Cooder og Jack Johnson.