Richard Wagners posauneskriving: Operer, orkesterverk og kammermusikk
Operer
- Tannhäuser (1845): 4 posauner
- Lohengrin (1850): 4 posauner
- Tristan und Isolde (1865): 4 posauner
- Die Meistersinger von Nürnberg (1868): 4 posauner
- Der Ring des Nibelungen (1876): 8 posauner (utvidet seksjon)
- Parsifal (1882): 4 posauner
Orkesterverk
- Symphony in C major (1832): 2 altposauner
- Faust Overture (1855): 4 posauner
- Siegfried Idyll (1870): 4 posauner
- Huldigungsmarsch (1871): 4 posauner
Kammermusikk
- Sonata for Trombone and Piano (1857)
- Albumblatt für Hans Richter (1883): posaune og klaver
Wagner revolusjonerte posauneskriving – utvidet seksjonen, integrerte den i leitmotiv-struktur, og behandle den som en solostemme.