Den distinctive hvite-og-svarte tastaturen har utviklet seg over århundrer av både praktiske og historiske grunner:
Tidlige tastaturer (antikk Hellas til middelalder Europa) brukte jevne tre-hendler. Ved 1300-tallet ble tastene dekket med skinn eller bein. Det moderne mønsteret dukket opp i 1700-tallet: hvite taster (naturlige) laget av elfenbein, svarte taster (kors/b) laget av ebenholt eller farget tre. Disse kontrasterende materialene var holdbare og visuelt distinkte.
I vestlig kultur tyder hvit på renhet/uskyld, svart på mystikk/dypde. Komponister og pianister utnytter noen ganger denne symbolikken – bruker hvite taster for lyriske, "rene" passasjer og svarte taster for dramatiske, "mørke" seksjoner – men dette er kunstnerisk tolkning, ikke et designkrav.
I dag erstatter syntetiske materialer elfenbein og ebenholt, men mønsteret forblir standard for sin funksjonelle elegance.