Utover piano: Beethoven spilte også bratsj
Beethovens klavervirtuositet er legendarisk. Mindre kjent: han var en dyktig bratsj-spiller—et innsikt som formet hans orkester- og kammermusikk-skrivning.
Bratsj-bakgrunn
- Lært i tenårene: Bonn hoff-orkester (hvor hans far sang) trengte bratsjister. Beethoven fylte stolen.
- Tidlige Wien-år (1792–1800): Spilte bratsj i strøkkvartetter på prins Lichnowskys soireer og Emanuel Schikaneders teaterorkester.
- Hvorfor bratsj? Indre stemme — hører harmonien fra innsiden. Ideelt for en komponist som forstår stemmeføring.
Hvordan det informerte hans skriving
- Bratsj-partier i symfonier: Aldri "fyll." Uavhengige linjer (Symfoni nr. 3 trio, nr. 6 storm, nr. 9 recitativ).
- Strøkkvartetter: Bratsj leder ofte (Op. 18 nr. 5 finale, Op. 59 nr. 2 åpning, Op. 131 gjennomgående).
- Orkestrasjon: Divisi bratsj-skriving (3–4 partier) — f.eks. Missa Solemnis, sene kvartetter. Han visste hva bratsjister egentlig kunne spille.
- Sonate for bratsj?: Skisser finnes (Hess 47) — aldri fullført. "Notturno" Op. 42 (arr. fra Serenade Op. 8) fremhever bratsj prominent.
Samtidige beretninger
Carl Czerny: "Beethoven spilte bratsj passabelt, men med stor uttrykk." Ferdinand Ries: "Han foretrakk bratsj i kvartetter — sa det satte ham 'midt i harmonien.'"
Hvorfor det betyr noe
En komponist som spiller en indre stemme skriver bedre indre stemmer. Beethovens bratsj-erfaring er hørebar i hver midtstemme mot-melodi, hver harmonisk vending stemt i bratsjer, hvert kvartett der bratsjen ikke bare er "alten."