Beethovens "Pastorale" symfoni: Natur i fem sats
Ja – Beethovens Symfoni nr. 6 i F-dur, Op. 68, "Pastorale," er en av to programmatiske symfonier han skrev (den andre: Eroicas implisitte heltemot). Komponert 1802–1808, premierte 22. desember 1808 på Wiens Theater an der Wien – i samme maratonkonsert som 5. symfoni, 4. klaverkonsert og Choral Fantasy.
De fem scener (Beethovens titler)
- "Våkning av glede følelser ved ankomst på landet" (Allegro ma non troppo) — Sonateform; drone-lignende åpne kvinter = rustik ro.
- "Scene ved bekken" (Andante molto mosso) — Flytende 12/8; fuglelyder i coda: nattergal (fløyte), vaktel (oboe), gjøk (klarinetter).
- "Gledens landsbyfolk samles" (Allegro) — Skerzo-trio; stampedans, oom-pah bass, humoristisk bånd-bygdeband-imitasjon.
- "Tordenvær" (Allegro) — Through-composed; pauketrummer torden, piccolo lyn, basun furie → gradvis opklaring.
- "Hyrdesang: Gledige og takknemlige følelser etter stormen" (Allegretto) — Rondo; jodelende klarinett, fredelig oppløsning. "Thank God" innskrevet i skisse.
Hvorfor det er unikt
- Eneste Beethoven-symfoni med fem sats.
- Eneste med eksplisitte programmatiske titler (skjønt han skrev: "Mer uttrykk av følelse enn maleri").
- F-dur = pastoral tradisjon (naturehorn, åpne strenger).
- Påvirket Berlioz, Liszt, Mahler, Strauss, og alle "natur"-komponister siden.
Utøvelsesmerknad
Fuglelydene (sats 2) spilles ofte mekanisk. Beste forestillinger behandler dem som ornitologisk improvisasjon – litt variert hver gang, som ekte fugler ville sunget.