Den andre satsen (Allegretto) åpner med en rytamisk ostinato – et kort, gjentakende mønster i lavere strenger og fagott:
♩. ♪ ♩ ♩ (lang-kort-lang-lang)
Denne prikkede rytmiske ostinaton varer gjennom hele satsen, forener strukturen og driver musikkens feirlige, prosessionelle karakter. Det er en av Beethovens mest kjente bruker av rytmisk repetisjon for kohesjon.