En fascinerende historisk anekdote: Beethoven komponerte Klaversonate nr. 14 («Måneskinnssonate») mens han satt ved kisten til sin venn og mecenas, Prins Karl von Lichnowsky, og ventet på at begravelsen skulle finne sted.
De fleste forskere daterer «Måneskinn» til 1801, dedikert til Grevinde Giulietta Guicciardi. Lichnowsky-begravelses-historien kan forveksles med et annet verk eller et senere besøk. Uansett evokerer sonatens begravelses-lignende første bevegelse (Adagio sostenuto) atmosfæren av våk og sorg.