Hva holdt Eliezer i live under dødsmarsjen i "Natt"? En sammenspieling av faktorer
I Natt beskriver Elie Wiesel dødsmarsjen fra Auschwitz til Buchenwald (jan. 1945). Ingen enkelt faktor holdt ham i live; det var en sammenspieling av:
- Primært overlevelsesinstinkt: Kroppsdrevet vilje til å gå videre på tross av utmattelse, kulde, sult.
- Far-sønn-båndet: Å bli med faren (Shlomo) ga gjensidig mening – til farens død.
- Flyktig håp: Rykter om frigjøring, fjernt artilleri, sjeldne godgjerninger (f.eks. den franske jenta som smugler brød).
- Minne og identitet: Klamre seg til før-kamp-jeg, tro (omskjørt), og behovet for å være vitne.
- Ren sjanse: Tilfeldig utvalg, vær, vaktvariasjoner – anerkjent av Wiesel som avgjørende.
Han skrev senere: "Jeg trodde ikke jeg skulle overleve... Det var ikke mot, ikke tro. Det var heldig." Marsjen rev handlingskraft; utholdenhet var i stor grad involontær.