Sioux (Lakota, Dakota, Nakota) var en gang et folk som gikk til fots, avhengig av fottur og hundetrukne travois. Hestens ankomst – introdusert av spanske kolonister i 16. og 17. århundre – revolusjonerte deres kultur. Ved 18. århundre hadde de fullt omfavnet hesten, og omdannet seg til de ikoniske rytterkrigere og jegere på De Store Sletter.
Hester spredte seg nordover fra spanske bosetninger gjennom etablerte handelsruter. Sioux skaffet sine første dyr fra sørlige og vestlige stammer – som Comanche, Kiowa og Shoshone – som allerede hadde integrert hester i sine samfunn. Handelsvarer inkluderte pelser, kjøtt og håndverksvarer.
Da Sioux ble dyktige ryttere, ble ranyer for hester en primær metode for hjordutvidelse – og et mål på en krigers dyktighet. Vellykkede ranyer mot rivaliserende stammer (og senere europæiske bosettere) brakte ikke bare hester, men ære. Hestetyveri utviklet seg til en sofistikert kulturell institusjon.
Ekteskapsallianser med nabo-ryttere-stammer lette overføring av hester, ryteteknikker, oppdrettskunnskap og seremonielle praksiser. Disse slektsbåndene sementerte hestens plass i Sioux' sosiale vev.
Hesten ble unskillelig fra Sioux-identitet, spiritualitet og overlevelse – frem til ankomsten av europæiske bosettere og den vilkårlige ødeleggelsen av bisonhjordene la ende på den epoken.