I musikk står fp for forte piano (italiensk for "høyt så mykt"). Det instruerer utøveren til å spille en note eller akkord høyt (forte) og straks falle til en myk dynamikk (piano). Dette skaper et skarpt aksent etterfulgt av rask avtagning.
Det forekommer i verk av Beethoven, Mozart, Chopin, og i jazz/samtidige partitur. I tillegg kan "fp" forkortes for fingerpicking, en gitarrteknikk som bruker fingertopper i stedet for plektrum.