Franz Liszt: Komponisten som oppfant «programmusikk»
Begrepet "programmusikk" (instrumental musikk som skildrer en fortelling, dikt, bilde eller idé) ble myntet og fremmet av Franz Liszt på 19. århundre.
Lissts filosofi
Han trodde musikk kunne – og burde – uttrykke spesifikt ekstra-musikkalsk innhold: følelser, historier, landskap, filosofiske konsepter. Han forkastet «absolutt musikk» (musikk for musikkens skyld) som eneste gyldige vei.
Hans programmatiske meisterverk
- Les Préludes (etter Lamartine) — Første symfonisk dikt.
- Mazeppa (etter Hugo/Byron)
- Totentanz (Dødens dans — etter Holbein-trekkssnitt)
- Prometheus, Hamlet, Orpheus — 13 symfoniske dikt totalt.
Andre gigantene i programmusikk
- Hector Berlioz — Symphonie fantastique (autobiografisk hallusinasjon).
- Richard Strauss — Don Juan, Till Eulenspiegel, Also sprach Zarathustra (tonepoems).
- Gustav Mahler — Symfonier som «verdener» med programmer (senere trukket tilbake, men strukturelt).
Liszt ga *navnet* og *teoretiske rammeverket*; tradisjonen strekker seg tilbake til Vivaldis Fire årstider og frem til dagens filmmusikk.