Etter å ha mottatt profetien fra heksene, begynner imidlertid Macbeths karakter å endre seg. Han blir stadig mer ambisiøs og drevet av sitt ønske om makt. Han er villig til å begå voldshandlinger og svik for å nå sine mål. Macbeth blir tyrannisk og hensynsløs, og handlingene hans ødelegger ikke bare seg selv, men også livene til de rundt ham.
En av de avgjørende aspektene ved Macbeths karakter er hans skyldfølelse og anger. Etter å ha myrdet Duncan, er han overveldet av en følelse av skyld og redsel. Han opplever nattskrekk, hallusinasjoner og andre tegn på følelsesmessig og psykologisk nød. Macbeths interne kamper gjenspeiler den indre konflikten mellom hans ønske om makt og hans kunnskap om at det han har gjort er moralsk galt.
Til tross for sin grusomhet og hensynsløshet, er Macbeth også vist å være en sympatisk karakter. Han plages av sin skyld og er klar over de forferdelige konsekvensene av handlingene hans. Noen ganger uttrykker han beklagelse og et ønske om å bli fri fra byrden av sine gjerninger. Denne kompleksiteten gir dybde til karakteren hans og gjør ham til mer enn bare en endimensjonal skurk.
Avslutningsvis er Macbeth en psykologisk kompleks og velutviklet karakter hvis transformasjon fra lojal kriger til korrupt tyrann er sentral i stykkets temaer og handling. Hans nedstigning i mørket og hans kamp med skyldfølelse gjenspeiler den destruktive kraften til ambisjoner og grådighet, og etterlater en varig innvirkning på publikum.