Hvordan londonere visste om Globe-teatrets forestillinger: Spilleaffischer, flagg og munn-til-munn
Ingen fast timeplan — spilleaffischer og munn-til-munn
Globe hadde ingen permanent troupe og ingen publisert sesong. Informasjon sirkulerte gjennom:
1. Spilleaffischer (Plakater)
- Trykte enkelarks kunngjøringer
- Klistret på kirkedører, torggater, krovegger, byporter
- Inneholdt: stykketittel, dato, tid, spesielle trekk («Med nye tilsetninger!»)
- Bevarte eksempler: British Library, Folger Shakespeare Library
2. Trompett/flagg-signaler
- Flagg heist på teatertak = forestilling den dagen
- Trompettstøt fra tårn ~1 time før gardin
- Fargekoding (legende): svart=tragedi, hvit=komedi, rød=historie (omstridt)
3. Mundtlige nettverk
- Skuespillere/utropere kunngjør i gater
- Kroprat, vatnmenn (ferjebetjenere) spredte nyheter
- Lærling-nettverk — ungdomskultur-drivere
4. Mekling/Selskaps-reputasjon
- Lord Chamberlain's/King's Men = kvalitetssignal
- Stjerneskuespillere (Burbage, Kemp, Armin) tiltrukk publikum
Ingen aviser ennå
Første engelske dagavis (Daily Courant) = 1702. Teaterreklame bygget på efemert trykk + offentlig ritual.
Moderne rekonstruksjon
Shakespeare's Globe (1997+) bruker: nettsted, e-post, sosiale medier, trykte brosjyrer — spilleaffischens digitale etterkommere.