Sharon Tates karriere spente knapt syv år, likevel hinterlot hun et uutviselig preg på 1960-tallets kino. Før livet hennes ble brutalt avsluttet i 1969, utviklet hun seg fra en lovende nykommer til en vielseitig skuespiller like hjemme i komedie, horror, og drama.
Tates skjermdebut kom i Barabbas (1961), fulgt av en minneverdig tur i The Americanization of Emily (1964) ved siden av James Garner og Julie Andrews. The Sandpiper (1965) parret henne med Elizabeth Taylor og Richard Burton – et bemerkelsesverdikt selskap for en oppkommende stjerne.
1966 brakte Eye of the Devil, en atmosfærisk horrorfilm som viste hennes villighet til å takle mørkere materiale. Neste år var ekstremt produktivt: Don't Make Waves (komedie med Tony Curtis), Valley of the Dolls (blockbusteren som gjorde henne til et husholdningsnavn), og The Fearless Vampire Killers (Roman Polanskis horror-komedi, regissert av hennes fremtidige mann).
1968 så henne i Rosemary's Baby – omendre så berømt, var hun ikke hovedrollen. Polanski castet henne i en mindre rolle, trodde publikum ville finne henne for sympatisk for protagonisten. Hun spillede også i The Wrecking Crew, en Matt Helm-spion-parodi.
12+1 (1969), en komedie med Orson Welles og Vittorio Gassman, ble utgitt post mortem.
Tates TV-arbeid avslører hennes komfort med mediaets topp-shows:
Mens historien ofte definerer Tate ved døden hennes, avslører filmografien en skuespiller som traff sitt tempo – overgikk fra dekorative roller til substansielle forestillinger. Valley of the Dolls beviste hennes boks office-trekkraft; The Fearless Vampire Killers viste komisk timing; Eye of the Devil andet dramatisk dybde hun aldri fulgt utforske. Hennes korte karriere forblir et smertefullt «hva hvis» i Hollywood-historien.