Suzanne Collins' Catching Fire (2009), den andre romanen i Hunger Games-serien, følger en klassisk femaktsstruktur som eskalerer fra personlig overlevelse til revolusjonær katalysator.
Katniss og Peeta returnerer til distrikt 12 som vincere, men seiersturnéen avdekker sprøkker i Kapitolens kontroll – uro i distriktene, president Snows personlige trusler og Katniss' PTSD.
Katniss innser at arenaen er en klokke, bruker lyn til å ødelegge kraftfeltet, og reddes av en svævefartøy – som avslører opprørets plan. Peeta fanges av Kapitolen; Katniss kommer til distrikt 13.
Opprørerne angriper Kapitolen; Snow faller. Epilog: Katniss og Peeta bygger opp distrikt 12, gifter seg, får barn; Panem forvandles med større friheter – men traumen varer.
Denne strukturen speiler seriens bue: personlig → politisk, overlevelse → offer, leker → krig.