Arts >> Kunst og underholdning >  >> Teater >> Sceneproduksjoner

«All the World's a Stage»: Jaques' syv alderslevealdre fra As You Like It

All the world's a stage,
And all the men and women merely players.
They have their exits and their entrances,
And one man in his time plays many parts,
His acts being seven ages.

Fra As You Like It, akt II, scene VII, talt av den melankolske Jaques. Metaforen er bedragende enkel: liv som forestilling, mennesker som skuespillere, tid som regi. Men de syv alderslevealdrene han oppregner avdekker en overraskende usentimental antropologi:

  1. Spedbarn: «Vinende og spyende i barnekvens armen» – hjelpeløshet, avhengighet
  2. Skolegutt: «Klagende... kliper som snegl / Uvillig til skole» – motvilje, institutionalisering
  3. Elsker: «Sukker som ovn, med en sorgfull ballade / Laget for sin elskedes øyenbryn» – performativ lidenskap, poetisk absurdiitet
  4. Soldat: «Full av sære eders, og skjegget som panteren, / Rivalsk i ære, plutselig og rask i kveisel» – vold som identitet
  5. Dommer: «Rent mage med god kapun fylt, / Med strenge øyne og skjegg av formell kutt» – komfort, autoritet, selvtilfredsstillelse
  6. Pantaloon: «Mager og slipperte pantaloon... / Med briller på nese og pose på side» – fysisk fall, redusert relevans
  7. Andre barndommen / ren uvitenhet: «Uten tenner, uten øyne, uten smak, uten alt» – total regresjon, utplening

Hvorfor det varer

Jaques feirer ikke den menneskelige reisen – han dissekerer den. Hver fase reducerer et komplekst liv til en fysisk karikatur. Komedien maskerer en mørk visjon: vi blir ikke; vi spiller å bli. «Utkast og inntrøtt» antyder at vi er erstattbare. «Mange roller» antyder at vi aldri er helt oss selv.

Og likevel. Talen selv – talt av en skuespiller, på en scene, til et publikum – motsiier sin egen kynisme. Teater eksisterer. Vi ser. Vi husker. Forestillingen betyr noe. Shakespeare lar Jaques ha det siste ordet, men pyset gir oss det siste ordet: vi lytter fortsatt.

Sceneproduksjoner

Related Categories