Hun deltok i STS-40-oppdraget i 1991, hvor hun studerte effekten av mikrogravitasjon på menneskelige celler. Denne forskningen var en betydelig milepæl innen rombiologi og hadde potensielle implikasjoner for fremtidig romfart og kreftforskning.
Det er viktig å merke seg at hun ikke bare var en passasjer. Hun var vitenskapsmann og forsker på oppdraget, utføre sine egne eksperimenter.
Selv om reisen hennes skapte overskrifter og bidro til vår forståelse av romfart og kreft, er det avgjørende å erkjenne at hennes berømmelse ikke bare stammer fra å være den første personen med kreft i verdensrommet. Hennes dedikasjon til forskning og hennes bidrag til det vitenskapelige samfunnet er grunnlaget for hennes anerkjennelse.