Juliet misliker ikke lerken. I akt 3, scene 5, etter bryllupsnatten, insisterer hun på at fuglesangen er en nattergal (nattfugl) — "It was the nightingale, and not the lark" — for å holde Romeo et øyeblikk lenger. Hun redder lerken fordi den annonserer dag, og dag betyr separasjon. Hennes ønske er at natten skal vare.