Opprinnelse til salsadans: Afro-kubanske røtter, NYC-kodifisering, og globale stiler
Salsa som en navngitt, kodifisert sosial dans oppsto i New York City i 1960–70-årene – men røttene er afro-kubanske:
- Kubansk Son (1920–30-årene): Clave-rytme, tres-gitar, bongó, maracas, call-and-response vokaler. Danst som son montuno i Havanna-klubber.
- Mambo (1940–50-årene): Pérez Prado, Machito, Tito Puente — storband-arrangementer, synkopert blæser, utvidet perkussjon. Palladium Ballroom (NYC) sentrum.
- Pachanga, Charanga, Boogaloo (1960-årene): Fløyte/violin-drevet (charanga), funk-preget (boogaloo) — ungdomsdrevne innovasjoner.
- «Salsa»-etikett (slutt 1960-årene): Fania Records (Johnny Pacheco, Jerry Masucci) markedsførte NYC-latinsjangeren som «salsa» (saus) — et kommersielt paraplybegrep for kubansk-avledede sjangre tilpasset av puerto rikanske, dominikanske, nuyoricanske musikere.
- Dansutvikling: Mambo «on 2» (break på 2) → Eddie Torres kodifiserte «NY Style On 2»; LA Style «on 1» (Vazquez-brødre); Cubansk Casino (sirkulær, rueda); Colombiansk Cali-stil (rask fotverk).
Så: musikkrøtter = Cuba; danskodifisering & global merkevarebygging = NYC-diaspora.